Panikk i heimen

Må bare fortelle om dagen i dag. Den startet supert der jeg startet med at jeg skrubbet dusjen og fikk gjort masse husarbeid. Så fikk jeg sms om jeg ville bli med i åpen barnehage, så da fòr vi avgårde der.
Etter en stund hjemme gikk Emil inn på soverommet vårt. Jeg satt ved dataen og irriterte meg over at han sto på soverommet og sutret og ropte på meg. Jeg regnet med at han ville opp i sengen vår. Til slutt ga jeg etter og gikk bort til døren. Jeg får den ikke opp og jeg tenker som så at Emil sitter og blokkerer foran døren, men forstår at det stemmer ikke, for jeg klarer ikke å bevege døren i det hele tatt. Emil har altså klart å vri om nøkkelen og låst seg inne. PANIKK!!! Emil begynner å hyle når han forstår at jeg ikke får opp døren og jeg løper ned i nøkkelskapet for å se om jeg kan finne en tilsvarende nøkkel. Til slutt finner jeg endelig en og tar den med opp, men jeg har ikke sjans til å presse ut nøkkelen og Emil forstår jo stakkar ikke hvordan han kan vri tilbake. Jeg løper ned igjen for å finne skrujern. Klarer jeg å skru av dekselet og få ut nøkkelen på noe vis da? Jeg finner ut at jeg må ringe mannen og spørre. Han avbryter samtalen, men jeg ringer opp igjen og da tar han heldigvis telefonen. Jeg sier bare at Emil har låst seg inne på soverommet og om det har noe nytte å skru av dekselet. Han svarer meg bare kort "Nei, men da kommer jeg hjem". Heldigvis jobber mannen bare få minutters kjøretur hjemmefra. Jeg roer meg, for jeg vet at slikt som dette kan mannen, og innimellom så snakker jeg med ei på msn og hun kommer med litt forslag og jeg innser at om så er så får vi bare ødelegge døren inn til soverommet. Vi skal jo ha ny der uansett en gang i fremtiden.Mannen kommer hjem, skrur av dekselet til nøkkelhullet og har en tang han klarer å vri nøkkelen om med. Nå mangler vi bare en nøkkel som kan passe for å få låst opp. Jeg løper ned igjen og finner denne gang sikkert 10 nøkler av sånn 8-typer :lol: Hvor var de første gangen? Jeg sjekker også dørene nede om det er noe nøkkel i dørene der og jeg finner en på gjesterommet. Det er den første vi prøver og det går!!! Gjett om det var en mamma, pappa og en Emil som ble glad da :D Emil ble nokså flatklemt av oss etterpå :fnise:
Det rare er at verken mannen eller jeg har noen gang tenkt på at det er nøkkel i den døren, for vi bruker aldri nøkkel til soverommet. Jeg har sett at Emil er interessert i nøkkelen i verandadøren, men har sett at han har ikke nubbsjanse til å vri den om så akkurat den i verandadøren bare kan stå i, for om han så skulle klare å vri den om, så klarer han ikke låse seg verken ute eller inne.
Da har vi lært...